MO I RANA HAVN
NÅR TONN REGNES I MILLIONER
Det var propellen som endret kysten. Da seilskutene og nordlandsjektene ble erstattet av skip med stålkjøl og propell, ble verdiene inne i fjordene bedre tilgjengelig, folk fant arbeid og bosettingen endret seg radikalt. For Ranfjorden har de siste 125 år vært som en revolusjon. Der man før rodde i motvind for å bringe gods inn og ut, seiler skipene i dag med hundretusener av tonn lasteevne. Før pandemien ble det losset og lastet 4,7 millioner tonn over kaiene i Mo i Rana, og nær 70 prosent av skipsanløpene var utenrikstrafikk. Det gjør Mo i Rana Havn til en av landets største målt i tonnasje. Passasjertrafikk i de indre delene av fjorden forsvant for 60 år siden.
Mo i Rana Havn har i dag om lag 1 000 skipsanløp i året. Det aller meste av trafikken er relatert til industrien. Byens rike forekomster av malm utgjør en viktig del av tonnasjen, men også rå- og ferdigvarer fra stål- og legeringsverkene, Celsa, Elkem og Ferroglobe skaper stor tonnasje.
​
Helgeland Plast, verdens største produsent av oppdrettsmærer, skaper trafikk på fjorden. Ofte leveres mærene ferdig montert, og slepebåter bringer en kjede av ringer med seg ut fjorden. Tankanleggene ved Bjørnbærvikodden tar imot store mengder drivstoff for regionen, hvorav noe fraktes landeveien helt til Fauske og Bodø.
​
De største skipene anløper Bulkterminalen og Rana Grubers kai, enten med råvarer til smelteverkene eller for å laste jernslig som eksporteres til kunder rundt om i verden.
Det er store dimensjoner som håndteres av taubåtene i havna. Foto: Mo i Rana Havn
Mo i Rana Havn håndterer pr i dag skip på over 90.000 tonn dødvekt. Havna nærhet til jernbane, E6 og E12 til Sverige, Finland og Russland gir havna unike utviklingsmuligheter. En railcombi- terminal ligger like inntil kaianleggene ved Toraneskaia, som også er utstyrt med roll on/roll off.
​
Mo i Rana Havn er 9001-sertifisert av Veritas, og er en av få havner i Norge miljøsertifisert Veritas 14001. Mo i Rana Havn er også en viktig del av kystens og fjordens oljevernberedskap. Det gjennomføres øvelser jevnlig, også i tett samarbeid med Rana Brann.
Det er ikke bare malm og metaller som hentes fra kai i Mo i Rana. Foto: Mo i Rana Havn
Dypvannskai
Kaiene i Mo i Rana har i en årrekke hatt én betydelig utfordring. Grunnforholdene gjør at dybden ved kaiene ikke tillater de største skipene å komme til kai, og dette har vært særlig hemmende for skipstrafikken til og fra industriparken.
​
Kystverket har derfor iverksatt planleggingsarbeidene for en dypvannskai, og man påregner byggestart 2023. For den etablerte industrien og for den nye battericellefabrikken gir dette helt nye rammebetingelser.
Cruicetrafikk
Mo i Ranas beliggenhet tett under polarsirkelen gir byen et stort potensiale for cruicetrafikk. Det ventes at den nye storflyplassen vil forsterke dette markedet. Da kan skipene bytte både passasjerer og besetning under sine anløp, samtidig som at en rekke attraktive severdigheter er innenfor kort rekkevidde med buss. Flyplassen skal etter planen stå ferdig høsten 2025.
