SØLVANGREPET I NASA

ANGREPET PÅ DEN SVENSKE KONGENS SØLVGRUVE

Sverige var på midten av 1600-tallet en europeisk stormakt og var aktør i en rekke kriger, noen av disse mot unionen Danmark-Norge. Krig koster penger, og når plyndringene av andre kongers verdier ikke lengre var nok, så måtte den svenske kongen finne andre midler for å lønne soldater og offiserer. Som en gave fra oven når det rykter til Stockholm om at det var funnet en sølvåre i de svensk-norske fjellene øst for Mo  Rana, og etter en befaring i nord kunne den svenske kongens sendebud melde at malmåren var flere mil lang, og han skriver til kongen:

 «Man hoppas här, näst Guds tillhjälp, så skall det bliva de svenskas Västindien, den frommom så godt som kungen av Spanien.»

Mo i Rana, sølv, Nasa, historie

Et håndtegnet kart fra rundt 1650

Malmforekomsten ble oppdaget i fjellet Nasa av samen Per Olofsson rundt 1630. Høsten 1634 ble satt i gang prøvedrift i regi av kongen, og resultatet ble sett på som meget lovende. Det svenske kongehuset hadde store finansielle problemer etter mange år med krig, og funnet av sølvårene var derfor av stor betydning for krigsmakten.​

Sølvgruven ble drevet at tvangsrekruttert arbeidskraft. Selve gruvearbeidet ble utført av menn fra Sveriges kystområder som var utskrevet til krigstjeneste, mens transporten ble utført av samer med sleder trukket av rein. Også samene ble tvunget til arbeidet. I årene som fulgte ble det tatt ut nær 900 kg sølv, langt mindre enn den svenske kronen hadde bruk for, men vissheten om det fantes sølv i Nasa ga kongen kreditt hos soldater og offiserer.

Mo i Rana, Karl X Gustav, København

Karl X Gustavs angrep på København

I årene som fulgte innledet Sverige en rekke kriger, dels i navnet til den umyndige dronning Christina, datter av Kong Gustav Adolf II. Krigene ble ført av rikskansleren, Axel Oxenstierna etter at kongen døde på slagmarken i Tyskland i 1632.

I København måtte de seg seg slått av den svenske militærmakten er rekke ganger, og i Norge hadde man mistet store landomåder til svenske, blant annet Jemtland, Härjedalen og hele Trøndelag.

Mo i Rana, historie, Nasa, sølv, Preben von Ahnen, Kon Fredrik III

Amtmann i Nordlandene, Preben von Ahnen (t.v.) og dansknorske Kong Fredrik III

Misnøyen hos Kong Fredrik i København var stor. Den dansknorske kongen kjente til den svenske kongens gjeldsproblemer, og ble besatt av tanken om å kunne ødelegge for videre drift av sølvgruvene i nord.

 

I 1657 blir amtmannen kalt til København og man antar at det var under dette besøket at planleggingen av et felttog tok til. Preben von Ahnen var ikke umiddelbart begeistret. Han er redd at beordring av unge nordlendinger til militær tjeneste skal gå ut over tilgang til mannskap for den svært innbringende frakten av tørrfisk til Bergen, men han forlater til slutt København utstyrt med et bemannet krigsskip.

På veien nordover bunkrer amtmannen både kanoner, uniformer, våpen og offiserer. Tre kompanier med uøvde menn kalles ut til tjeneste, deriblant Det Helgelandske Kompani på rundt 100 mann. Man tror at det ble anlagt militære leire på Rognan i Saltdal og ved åsen øst for dagens sentrum av Mo i Rana. Både ved Rognan og i Mo i Rana kan de lokale navnene Skansen være minner fra disse militære forlegningene.

Mo i Rana, historie, Nasa

Staselige dansknorske uniformer fra rundt 1650

Høsten 1659 gjennomføres felttoget. Et kompani marsjerer inn mot gruvelandsbyen Silverjokki fra Saltdalen, og mye kan tyde på at Det Helgelandske Kompani angriper selve kobbergruvene fra Randalen, ikke langt sør for der Polarsirkelsenteret på Saltfjellet ligger i dag. Felttoget ender med at gruvelandsbyen plyndres og brennes ned, og for den dansknorske kongen i København blir plyndringen og nedbrenning betegnet som en stor seier.

En av gruvegangene i Nasa, høsten 2020. Foto: Øystein Bentzen

En besøk ved sølvgruvene er en fin dagstur. Kjør til foten av Saltfjellet og gå opp Randalen mot øst. Turen er ca 7 km. Polarsirkelen Turlag arrangerer guidede turer til Nasa hver sommer i august, noen ganger i samarbeid med i samarbeid med Expedition Nasafjell, Magasinet Silvervegen og lokalhistorikere fra svensk side.

Polarsirkelen Turlag