OPPDRETT - INNOVASJON - BOLYST
Blant Helgelandskystens tusenvis av øyer, holmer og skjær, og kystens like mange fjorder, bukter og viker, driver havbruksnæringen en blanding av samfunnsbygging og matproduksjon. Den fremdeles unge industrien bygger ikke bare en næring for framtiden, den er mer enn noen annen næring bevisst sin rolle som premissgiver og bidragsyter til hverdagen i små lokalsamfunn. På Helgeland produseres det laks for milliarder, og det investeres i bolyst og livskvalitet i det som mange betrakter som verdens vakreste natur. Er det rart at ungdom bosetter seg på mange av øyene?
Lovund er et av mange små lokalsamfunn på Helgeland knyttet til havbruksnæringen. Foto: Hans Petter Sørensen
Du har kanskje hørt historien før, om de to unge karene fra øya Lovund, Hans Petter Meland og Steinar Olaisen, som hindret nedleggelse av den lokale skolen de selv hadde vært elever ved, rett og slett ved å søke på de to ledige stillingene, og som brukte all sin fritid på utviklingen av en idé: Hvordan drive oppdrett av havets blanke gaselle, laksen.
Historien er lang, og motbakkene har vært mange siden et sjøfly landet ved øya i 1972 med 1200 lakseyngel. I de hjemmesnekrede merdene overlevde bare 174 av de små laksene det første året, men de to unge gründerne ga seg ikke. Femti år etter at sjøflyet landet ved Lovund, så eksporteres det norsk laks for milliarder. I 2021 ble det hver eneste dag spist nesten 30 millioner måltider med norsk laks i verden. Eksportverdien av laks i 2021 var på ufattelige 81 milliarder norske kroner.
​
Visste du at før 1990 hadde knapt noen i verden spist sushi lagd av laks? I dag er norsk oppdrettslaks hovedingrediens hos verdens ledende sushi-kokker, og alle som elsker sushi vet hvorfor. Ingen annen råvare er i nærheten når det gjelder smak og kvalitet.
​
Selv om moderne teknologi og avanserte undervannsroboter er blitt en normalitet ute på kysten, så holder mange av øktørene fortsatt i hevd rollen som samfunnsbygger og den intensjonen de to gründerne hadde da de søkte på to langtidsledige lærerstillinger. På Helgelandskysten vet bedrifter som Nova Sea og Lovund Laks at gode lokalsamfunn er like viktige for kvaliteten på laksen i merdene, som kvaliteten på foret og reint vann.
Den en gang nedleggingstruede skolen på Lovund har i dag 85 elever. Foto: Lurøy kommune
De to oppdrettselskapene på Lovund har i dag fått mange partnere og konkurrenter langs norgeskysten, også på Helgeland. Noen er børsnotert mens andre er eid av folk som er bosatt et par steinkast fra merdekanten. Felles for samtlige er troen på at oppdrett av fisk bare så vidt er begynt, og at forskning og hardt arbeid i sjøsprøyt og kalde vinterdager, skal gjøre kysten til en enda sterkere bærebjelke for det norske velferdssamfunnet.
​
Næringslivets Hovedorganisasjon i Nordland, NHO, betrakter aktørene i oppdrettsnæringen som forbilder for næringslivet i fylket:
​
«Nova Sea er et godt eksempel på bedrifter som skaper liv og lys i bygd og by. Det er en grunn til at ledende politikere valfarter til Lovund for å se hva som gjøres der. Oppdrettsnæringen er livsnerven for gode, levende lokalsamfunn som så mange politikere sier at de ønsker»
uttalte Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO Nordland i en artikkel i Nettavisen.
Kvarøy, et de små og sårbare lokalsamfunnene på Helgeland som næringa er avhengig av. Foto: Kvarøy Fiskeoppdrett.
Et annet av oppdrettsselskapene i Lurøy kommune er Kvarøy Fiskeoppdrett. De har sin base på en liten øy med 70 innbyggere noen kilometer nærmere fastlandet enn Lovund. Det familieeide selskapet ble opprettet av Alf Olsen og hans sønn Geir allerede i 1976. Kvarøy Fiskeoppdrett er eier av en betydelige deler av verdikjeden fra lakserognen klekkes og til fisken ligger i kjøledisk i USA. Kvarøys anlegg for smolt ligger i Mo Industripark, og vannet i bassengene får litt temperaturøkning fra overskuddsvarme fra smelteovnene. Denne gjenbruken av energi er første ledd i en verdikjede hvor hver eneste stein snus for å styrke virksomhetens bærekraft. Kvarøys forretningsmodell er en viktig forutsetning for å kunne nå ut i det meget krevende amerikanske restaurant-markedet.
​
Kvarøy Fiskeoppdrett er også majoritetseier i det som skal bli regionens første landbaserte oppdrettsanlegg, Arctic Seafarm, i nabokommunen Nesna. Her skal sjøvann pumpes fra mange titalls meters dyp, og det rensede avløpsvannet skal ledes langt bort fra anlegget. Slik forbedres helsen og velværet for laksen, og kvaliteten på det ferdige produktet blir enda bedre enn i dag. Også til dette anlegget skal selskapet tilføre sin egenproduserte smolt, og miljømessig bærekraft er grunnmuren også for satsingen på det landbaserte anlegget.
Oppdrettsanlegget i Langsetvågen er planlagt for 15.000 tonn slakteklar laks i året.
Illustrasjon:Arctic Seafarm Holding AS.
Visjonen om økt bærekraft deles også av oppdretterne i Lurøy. Materialgjenvinning er et viktig bidrag, og særlig viktig er gjenvinning av kasserte redskaper og materiell. Bare Nova Sea alene leverte i 2020 hele 176 tonn avfall til gjenvinning, og av dette ble bare 5 tonn sendt til energigjenvinning. Resten av plastavfallet ble gjennvunnet som råvarer til nye produkter, blant annet fra møbelprodusenten Nordic Comfort Products på Hemnesberget. Både Kvarøy Fiskeoppdrett, Nova Sea og arkitektfirmaet Snøhetta har vært involvert i utviklingen av stolen S-1500.
​
Oppdrettsnæringen på Helgelandskysten har i alle år hatt stor nytte av nærheten til det kompetente industrimiljøet i Mo i Rana. De to kreative og uredde gründerne, Hans Petter Meland og Steinar Olaisen utarbeidet på 70-tallet skisser til laksemerder laget av plastrør. I Mo i Rana, hos den daværende rørprodusenten, Helgeland Plast, fikk den kreative ideen faglig assistanse.
I dag er de sirkelformede oppdrettmerdene, Polarcirkel, verdens mest solgte merdetype og produseres av AKVA Groups fabrikk i Mo i Rana. Underveis har produsenten i et tett utviklingssamarbeid med oppdrettsnæringen, også utviklet Polarcirkel Boats. Disse verdenskjente servicebåtene i usenkbart plastmateriale, produseres i lokaler hos Mo Industripark.
​
I tillegg til produksjonen av merder, båter og smolt, har flere andre aktører i Mo i Rana et nært samarbeid med norsk oppdrettsnæring. Forsknings- og miljølaboratoriet NEMKO Norlab har mye virksomhet rettet mot kysten, og det samme har Nordlandsforskning. Oppdrettsnæringen kjøper også et utall tjenester fra servicebedrifter innen byggfag, mekanikk, elektro og automasjon.
Både oppdrettsmerder og båter i plast produseres av Polarcirkel/AKVA Group i Mo i Rana. Foto AKVA Group
Oppdrettsnæringen vest for Mo i Rana holder store deler av kystsamfunnet gående. Frakt av laks, utstyr og bemanning skaper behov for økt fergetrafikk, større hurtigbåter, forsterkede kraft- og teletjenester og ikke minst skapes det sysselsetting og livskraftige lokalsamfunn.
​
Det næringsmessige og det politiske samarbeidet øst-vest på Nord-Helgeland er godt og har målsettinger som mange kjenner fra idretten: Å spille den andre bedre.
Og gang på gang har det gitt resultater!
