KAKER SOM SMAKER
OG SÅ LOKALE SOM DET ER MULIG Å BLI
Å få servert rariteter og underlige smaker har mange opplevd i utlandet, og samtidig er det ikke få utlendinger som under norgesbesøk har rynket på nesen over både lutefisk, smalahove og rakefisk. Men på Nord-Helgeland er det på kakefronten at særpreget kommer best frem. Hva du får servert til kaffen i et bryllup, i en barnedåp eller i en konfirmasjon, blir ofte avgjort av hvor på Helgeland at festen arrangeres. Dersom du kommer du fra en annen kant av landet, så er det bare få disse navnene inn i vokabularet: Kamkaka, rengakaka, vannkrengla og krinalefsa.
Oppskriftene finner du lengere ned på siden.
Nettstedet visitokstindan.com er også en ypperlig portal for kamkakebaking
Mange sørfra stusser over over nordlendingenes underlige vaner med å spise røkelaks, kjøttpålegg, egg eller ansjos på vaflekakene. Alle normaliteter, hevdes det, tilsier at vafler skal ha syltetøy. Men på en ordentlig festbord her nord, blir slike outrerte vafler plassert aller fremst på vertens kakebord. Det bare er sånn!
Men vi skal la vaflene ligge. Denne siden handler om noe mye edlere!
Akkurat som taco og pizza så har også de lokale kakene i distriktet en forhistorie som kan fortelle hvorfor de er som de er. Akkurat som andre steder i verden, er våre lokale tradisjonskaker preget av hvem vi historisk har hatt omgang med, vår langtrekkende samferdsel og vårt klima.
Ute på kysten har folk siden før vikingtiden hatt kontakt med Bergen. Turene sørover med tørrfisk gjorde at de reisende kom i nærkontakt med handelsmenn som hadde forbindelsene til Danmark og Østersjøen, og dermed til hvetekorn. Det som man på Helgeland kaller vannkringler, heter bergenskringler på Vestlandet. Fra skriftlige kilder vet vi at nordlandsjektene kunne ha tønner fulle av vannkringler med seg heim fra bergenstur.
Men ute på kysten fantes det de som ville bake selv, og sentralt i oppskriften for vannkringlene står nettopp det hvite hvetemelet. I dag finnes det vel knapt en øyværing som ikke skaffer seg vannkringler til jul.
Vannkringla etes med pålegg eller bare smør, og har sine røtter ute på kysten
Innover i fjordene på Helgeland var det mer omstendelig å skaffe seg "kveite", kostbar var den også. I de lange og dype dalene i Rana kom våren ofte seint, og på gårdene dominerte derfor bygg i åkrene. Byggryn er et kornslag som gir dårlig heving for bakverk, og ranværingene måtte derfor ty til andre råvarer når det skulle være fest. Den lokale deigen inneholder bare 1/5 hvetemel, den heves med hjortetakksalt, og duften under bakinga kan jage en tilreisende på dør.
Ranværingen ville at festmaten skulle like festlig design som den bereiste prestens vannkringler. En eller annen ranværingen valgte å lage en snurr på kaken, og setter den dag i dag sin preg på rengakaka. De mest ortodokse ranværingene forlanger at det serveres rengakaka av den groveste typen, det vil si nesten uten bruk av hvetemel, men alle er enige om at rengakaka skal ha pålegg, aller helst noe salt eller røkt.
Rengakaka er vel mer "brødskive" en kake, men er en nytelse de luxe, sammen med godt pålegg
På Hemnesberget og i Korgen, som lå litt lengre ut i fjorden, var tilgangen på hvete litt bedre enn innerst i Ranfjorden. Noen av gårdene langs Røssåga hadde det muligens et litt mildere klima enn under Svartisen i Rana, og det tillot bonden å så litt rug. Kamkaka er baseres på en blanding av rug og hvete, men det er hvetemelet som dominerer. I Leirskardalen og i Brygfelldalen, og områdene rundt Korgen og Bjerka, så er det den umiskjennelige, luftige og sprøe kamkaka som serveres. Kaka er en fryd for ganen med smør på, og den er et must til sodd og kjøttsuppe!
Firkantene i kamkaka er luftlommer som dannes under steiking i ovnen. Finn fram smøret!!
Er du i beit for tema for en ekte helgelands-krangel, så du man bare slenge ut en påstand om hvor krinalefsa stammer fra. At den stammer fra Helgeland er det liten uenighet om, men denne dekorerte helårsdelikatessen vil alle gode helgelendinger ha på sin CV. Sammenklebet med et fyll av smør(!), sukker og kanel, får krinalefsa bein å gå på enten det er barnebursdag eller lørdagskaffe på gamlehjemmet. Men lefsa er en krevende kunst å bake! Bare prøv!
En av regionens tradisjonsrike delikatesser. Hver gård hadde sitt eget mønster på lefsa.
Bake selv?
Å lære seg å lage tradisjonskost er noe alle bør unne seg. Mange samles i grupper med én eller to rutinerte, og så vender man heim kunnskapsrik om bygdehistorie og med bakst under armen. Oppskrifter finnes i mange varianter, og det er lurt å søke på nett og finne den som frister mest.
Nedenfor finner du tips&tricks og lenker til noen oppskrifter.
En god illustrasjonsvideo på baking av kamkake
Kamkakbaking sett fra Inderdalen i Hemnes
En amerikaners instruering i "making the krinalefse from Norway"