KAKER SOM SMAKER
OG SÅ LOKALE SOM DET ER MULIG Å BLI
Å få servert rariteter og underlige smaker har nok enkelte av oss opplevd i utlandet, og det er ikke få utlendinger som har rynket på nesen over både lutefisk, smalahove og rakefisk. Men på Nord-Helgeland er det på kakefronten at variasjonene er størst. Hva som serveres til kaffen i et bryllup, en barnedåp eller en konfirmasjon blir ofte avgjort av hvor i denne lille verdenen at festen skal arrangeres. Kommer du fra en annen kant av landet så er det bare få navnene inn i vokabularet: Kamkaka, rengakaka, vannkrengla og krinalefsa. Oppskriftene finner du lengere ned på siden.
Nettstedet visitokstindan.com er også en ypperlig portal for kamkakebaking
Mange sørfra stusser over over nordlendingenes vaner med å spise både røkelaks, kjøttpålegg, egg og ansjos på vaflekakene. Alle normaliteter, sies det, tilsier at vafler skal ha syltetøy, men på en ordentlig festbord her nord, blir slike outrerte vafler plassert aller fremst på vertens kakebord. Det bare er sånn! Men vi skal la vaflene ligge. De er for moderne kost å regne.
Akkurat som taco og pizza så har også de lokale kakene i distriktet en historie som kan fortelle hvorfor de er som de er. Det er lov til å anta at våre lokale tradisjonskaker er som andre kaker i verden, de er blitt slik på grunn av samferdsel og klima.
Ute på kysten har folk siden før vikingtiden hatt kontakt med Bergen. Turene sørover med tørrfisk eller for å snakke med øvrigheten, gjorde at de reisende kom i nærkontakt med handelsmenn som hadde forbindelsene til Danmark og Østersjøen, og dermed til hvetekorn. Det som man på Helgeland kaller vannkringler kaller man for bergenskringler på Vestlandet, og det hevdes at nordlandsjektene kunne ha tønner fulle av vannkringler med seg heim fra bergenstur. Men ute på kysten fantes det de som ville bake selv, og sentralt i oppskriften står nettopp det hvite hvetemelet. I dag finnes det vel knapt en øyværing som ikke skaffer seg vannkringler til jul.
Vannkringla etes med pålegg eller bare smør, og har sine røtter ute på kysten
Innover i fjordene på Helgeland var det mer omstendelig å skaffe seg ei lita tønne "kveite", kostbar var hveten også. I de lange og dype dalene i Rana kom våren ofte seint, og på gårdene dominerte bygg i åkrene, et kornslag som gir dårlig heving for bakverket. Ranværingene måtte derfor ty til andre råvarer når det skulle være fest. Deigen inneholder bare 1/5 hvetemel, den heves med hjortetakksalt, og duften under bakinga kan jage en tilreisende på dør. Dog krevdes det at festmaten hadde et like festlig design som prestens vannkringler. Ur-ranværingen valgte en snurr i designet, og setter den dag i dag sin lit til rengakaka. De mest ortodokse blant ranværingene forlanger at det serveres den groveste typen, nesten uten bruk av hvetemel, men uansett så skal rengakaka ha pålegg, søtt eller aller helst salt eller røyket.
Rengakaka er vel mer "brødskive" en kake, men er en nytelse de luxe, sammen med godt pålegg
På Hemnesberget, som lå litt lengre ut i fjorden, og i Korgen som lenge var et sentralt handelsted, var tilgangen på hvete litt bedre enn innerst i Ranfjorden. Noen av gårdene langs Røssåga hadde det muligens et smulere mildere klima enn under Svartisen i Rana, og det tillot bonden å så litt rug Kamkaka er baseres på en blanding av rug og hvete, men det er hvetemelet som dominerer. I Leirskardalen og i Brygfelldalen, og områdene rundt Korgen og Bjerka, så er det den umiskjennelige, luftige og sprøe kamkaka som serveres. Kaka er en fryd for ganen med smør på, og den er et must til kjøttsuppa!
Firkantene i kamkaka er luftlommer som dannes under steiking i ovnen. Finn fram smøret!!
Er man i beit for tema for en ekte helgelands-krangel, så skal man bare slenge ut en påstand om hvor krinalefsa stammer fra. At den stammer fra Helgeland er det liten uenighet om, men denne dekorerte helårsdelikatessen vil alle gode helgelendinger ha på sin CV. Sammenklebet med et fyll av smør(!), sukker og kanel, får krinalefsa bein å gå på enten det er barnebursdag eller lørdagskaffe på gamlehjemmet. Men lefsa er en krevende kunst å bake! Bare prøv!
En av regionens tradisjonsrike delikatesser. Hver gård hadde sitt eget mønster på lefsa.
Bake selv?
Å lære seg å lage tradisjonskost er noe alle bør unne seg. Mange samles i grupper med én eller to rutinerte, og så vender man heim kunnskapsrik om bygdehistorie og med bakst under armen. Oppskrifter finnes i mange varianter, og det er lurt å søke på nett og finne den som frister mest.
Nedenfor finner du tips&tricks og lenker til noen oppskrifter.
En god illustrasjonsvideo på baking av kamkake
Kamkakebaking sett fra en som ikke er født i landet
En amerikaners instruering i "making the krinalefse from Norway"