finnset.jpg

DUNDERLANDSMALMEN

UT AV FJELLET OG UT I VERDEN

Visste du at en tredjedel av jordklodens vekt består av jern? Det meste av jernet utgjør jordens kjerne og så dypt graver ikke Rana Gruber. Nord for Mo i Rana er jernmalmen presset opp til overflaten, og her er malm for mange hundre år drift. Det lokale gruveselskapet viderefører et arbeide mennesket har gjort siden jernalderen, og jern får vår sivilisasjon ikke nok av. Hos Rana Gruber hentes jernet ut av gruver og dagbrudd, for så å ende som armering, en bru eller som en gaffel et annet sted i verden. Går alt etter selskapets planer og bærekraftsmål, vil Rana Gruber bli verdens første karbonfrie jernmalmgruve.

Fjellene i Dunderlandsdalen inneholder store forekomster av jernmalm. Foto: Rana Gruber

Allerede på midten av 1800- tallet fikk båtbygging i Rana-distriktet så stort omfang at vi nesten kan betegne den som vår første industrielle virksomhet. En viss drift av bergverk og uttak av bly, sølv, svovelkis, kobberkis og jern har det vært siden før 1800, men det var først med britiske investeringer og Dunderland Iron Ore Company at industrien virkelig markerte seg. For å bygge jernbane og gruveanlegg i 1905 var mer enn 2000 mann i arbeid.

Rana Gruber er i dag en solid videreføring av de ambisjonene man hadde i 1905. Selskapet ble etablert i 1964, og tanken var å forsyne Norsk Jernverk med nødvendige råmaterialer. Slik ble det bare til en viss grad, og da produksjonen av råjern i Mo i Rana ble nedlagt i 1989, var Rana Gruber nær å ende samme skjebne. Men så fikk de ansatte overta selskapet og dets verdier.

Med de ansattes intense innsats og pågangsmot er Rana Gruber i dag en topp moderne, offensiv og lønnsom bergverksbedrift. Nye eiere og mer kapital er kommet til, og dag er selskapet børsnotert. Fremdeles har Rana Gruber mange av sine ansatte med på eiersiden.

Mennesket har anvendt jern som bearbeidet metall i mer enn 3000 år. Vi omtaler gjerne den første epoken som jernalderen, og den avløste den perioden vi kaller bronsealderen. Jernet er mer anvendelig enn bronse og viktig årsak til at det i dag er vårt mest anvendte metall.

 

De aller fleste av oss møter jern som en ingrediens i stål. Teskjeen du rører i koppen med eller spiker du slår inn i veden, består av bearbeidet jern som er tilsatt en rekke legeringer som wolfram, mangan, nikkel, vanadium eller krom. Dette skaper det vi kjenner som stål med et utvalg av kvaliteter og bruksområder, og blandingen avhenger stålet skal brukes til en hermetikkboks, være fjæring eller bremseskive under en sportsbil, eller være et rustfritt instrument i hånden på en hjertekirurg. 

98 prosent av jernet som produseres i verden ender som stål, men jern anvendes også som fargepulver til kopimaskiner, til filtre i medisinske laboratorier og til støypegods, f.eks. en vedovn.

Rana Gruber henter ut malm fra fjellsidene i Dunderlandsdalen både gjennom dype gruveganger og gjennom åpne dagsbrudd. Felles for begge er at malmen fraktes med jernbane de 35 km ned til Mo i Rana og Rana Grubers oppredningsverk. I gruveselskapets avanserte oppredningsverk finknuses jernmalmen og en mer ren pulveraktig jernslig hentes ut. Det er denne jernsligen som hentes av store skip og er Rana Grubers viktigste produkt for verdensmarkedet.

Skipstrafikken inn til Rana Grubers kai består ofte av langveisfarende besøk. Foto: Rana Gruber

Nede i Mo i Rana er det skipstrafikken og malmtogene som i all hovedsak minner oss om at vi er en bergverksby. Det meste av Rana Grubers virksomhet skjer langt unna byen og dypt under bakken. Likevel er Rana Gruber en av distriktets største arbeidsgivere med mer enn 300 ansatte. I tillegg leier Rana Gruber inn arbeidskraft fra mange andre bedrifter i regionen.

Rana Gruber, Mo i Rana, bergverk, jernmalm